I Norge er både lege og psykolog lovbeskyttede titler. For å få autorisasjon som lege eller psykolog må man gjennom en seks år lang profesjonsutdanning ved et universitet. Siden både leger og psykologer er autorisert helsepersonell, skal de yte forsvarlig helsehjelp til de som trenger det. De har også fullstendig taushetsplikt, med noen få unntak.
Hva gjør en psykolog?
En psykolog har gjennom utdanningen sin fått opplæring og kunnskap om menneskenes normale utvikling, altså utviklingen fra barn til voksen. Dette inkluderer personlighetsutvikling, kognitiv psykologi, sosialpsykologi og nevropsykologisk utvikling. Psykologen har i tillegg utdannelse i klinisk psykologi. Dette gir psykologen en veldig solid verktøykasse av psykologiske metoder til å hjelpe med å utrede, forebygge, diagnostisere og behandle alle typer psykiske plager og lidelser. Den kunnskapen psykologen sitter på gir et spesielt godt utgangspunkt for en dyp forståelse av kliniske problemstillinger som du som pasient måtte slite med.
Når du får henvisning til en psykolog, kan du sammen med han eller henne finne ut av problemene du har. Mange har god nytte av samtaleterapi, og ofte må man ha flere timer for å komme til bunns i problemene. Psykologen kan hjelpe deg med å sortere ut tanker, finne problemer eller utfordringer knyttet til det følelsesmessige og i hjelpe deg med dette i samarbeid med deg.
Dersom du trenger utredning av forskjellige diagnoser og medisinering samt andre tiltak i forbindelse med dette, vil du bli henvist til en psykiater.
Hva gjør en psykiater?
En psykiater er en ferdig utdannet lege som har tatt videreutdannelse i psykiatri, som er læren om sinnslidelser. Psykiateren har fokus på utredning og behandling av psykiske lidelser. En av de største forskjellene på en psykolog og en psykiater, er at psykologen er utdannet i psykologi og psykiateren er en lege som har medisinsk grunnutdannelse og videreutdanning i psykiatri. Psykiateren er en lege og kan skrive ut medisiner, dette kan ikke psykologen.
Psykologer og psykiatere arbeider ofte sammen i team. Psykologen tar imot både de som har psykiske lidelser og andre med mindre alvorlige problemstillinger, men som likevel har et behov og ønske om samtalebehandling.
Egenandel og ventetid hos psykolog og psykiater
Felles for både psykologen og psykiateren er det at du betaler en egenandel når du går til behandling hos dem. For å betale egenandel og å få mulighet til å oppnå egenandelstaket og dermed få frikort, må du ha en henvisning fra for eksempel fastlegen din. Det er noe lengre ventetid hos de som er i det offentlige helsevesenet. Til gjengjeld kan du spare mye penger på å få henvisning til de som har avtale med det offentlige, ettersom du får frikort etter å ha betalt 2460 kroner.
Behandling av psykiske lidelser
Behandling av psykiske lidelser krever mye tid og energi. Både psykologen og psykiateren hjelper deg så godt som mulig å forstå problemstillingen og å hjelpe deg ved å ha fokus på det som er den mest riktige behandlingen for deg. Ofte kan det være slik at du blir henvist til en psykiater som stiller en diagnose og skriver ut medisiner, mens du følges opp av en psykolog. Det er helt vanlig at man har behov for å kartlegge eller ha samtaler når man får en psykiatrisk diagnose, eller en diagnose i det hele tatt. Både psykolog, psykiater og eventuelt en psykiatrisk sykepleier er gode å ha gjennom hele prosessen.
Privat praksis
Det finnes både psykologer og psykiatere som driver privat praksis. Hos disse er det som regel mye kortere ventetid, men du betaler en høyere sats per behandlingstime. Du oppnår heller ikke frikort ved å gå til disse, men ofte er de svært dyktige og kan gi intensiv behandling slik at du får den hjelpen du trenger så raskt som det lar seg gjøre.